Om kampanjen

Stopp Hatprat er en ungdomskampanje for menneskerettigheter og mot hatprat på nett.

20150225_184739

Hva er hatprat? Hatprat er tekster, ord, bilder og symboler som blir brukt for å spre hat, trusler og oppfordre til vold mot en person eller gruppe basert på deres antatte eller reelle gruppetilhørighet. Hatprat kan bli ytret i form av en kommentar under en kronikk på en nettavis eller under en post på Facebook. Hatprat kan også være en rasistisk video på Youtube eller et bilde som fremstiller en gruppe i et svært negativt lys som blir delt på sosiale medier. Hatprat er ytringer som svekker en persons eller en gruppes menneskerettigheter.

 

Hvem er utsatt for hatprat? Vi ser at de av oss som blir utsatt for hatprat gjerne skiller seg fra samfunnsnormene og forventninger til hvordan en skal være. Det er ofte de av oss som oppfattes som «annerledes» som mottar hatprat. Dette kan knyttes til ulike diskrimineringsgrunnlag som: Etnisitet, kjønn, legning, kjønnuttrykk, religion, eller funksjonsevne.

 

Hvorfor må vi stå opp mot hatprat? Internett tilbyr oss muligheten til å skape, publisere, dele og ta til oss informasjon. Det er et sted for deltagelse og interaksjon, et sted vi kan engasjere og uttrykke oss. Internett gir oss nye muligheter til å samle oss med andre om saker vi bryr oss om på tvers av landegrenser.

Samtidig er nettet også en arena hvor udemokratiske stemmer får boltre seg.  Vi ser at unge mennesker som deltar og ytrer seg på nett kan bli mål for trakassering og få sine menneskerettigheter tråkket på, gjennom ulike former for hatprat og nettmobbing. Internett er også en arena hvor ekstremistisk tankegods basert på fordommer og stereotypier kan spres fort og langt, og ulike nettforaer blir brukt som rekrutteringsarena for ekstremisme.

Vi må stå opp mot hatprat av flere grunner: Det er skadelig for individer som opplever det, det hindrer demokrati og deltakelse, det kan knyttes til ekstremistiske verdensbilder, og det står i veien for et inkluderende, demokratisk samfunn hvor alle skal kunne føle seg trygge, på internett og ellers.

 

Hvordan skal vi møte hatprat? Hatprat må forebygges og motarbeides på mange områder og nivåer i samfunnet. Både myndigheter, institusjoner, organisasjoner og media må være involvert. Men som enkeltindivider kan vi også gjøre vårt for å motvirke hatprat:

Noe av det viktigste vi gjør er å bryte ned det polariserte verdensbildet som hatprat baseres på. Dette gjør vi blant annet gjennom å skape motnarrativer til fortellingen om «oss» og «dem». Vi tror rett og slett ikke på det negative, destruktive bildet som hatprat baseres på!

Slik kan du bidra til å motvirke hatprat:

  • Støtt andre som opplever hatprat: Trykk liker eller skriv en positiv kommentar når noen har skrevet noe som fremmer menneskerettigheter og inkludering.
  • Vis et annet bilde av verden: Lik, del og spre nyanserte budskap som fremmer mangfold og går i mot en «oss» og «dem»-retorikk.
  • Bli med på en aksjonsdag: Stopp Hatprat markerer ulike aksjonsdager i løpet av året. Følg med på nettsidene våre og Facebook for mer informasjon om aksjonsdagene.

Stopp Hatprat gir unge mennesker og ungdomsorganisasjoner verktøy, kunnskaper og ferdigheter som er nødvendige for å gjenkjenne hatprat og handle mot menneskerettighetsbrudd på nett.

 

Mål for kampanjen

Å skape økt bevissthet rundt hatprat på nett og de skadevirkningene det har for demokrati og enkeltungdommer
Å fremme medie- og internettferdigheter
Å støtte unge personer til å stå opp for menneskerettigheter på og av nettet
Å senke aksept for hatprat på nett
Å etablere et ungdomsnettverk som kan stå opp for menneskerettigheter
Å kartlegge hatprat på nett og utvikle verktøy for å bekjempe det
Å støtte og vise solidaritet til personer som rammes av og målgrupper for hatprat på nett
Å drive påvirkningsarbeid for utviklingen av og konsensus om europeisk og norsk politikk for å bekjempe hatprat
Å styrke ungdomsdeltakelse i hvordan internett styres og skape et inkluderende nettsamfunn.

 

Om Stopp hatprat

Stopp hatprat-kampanjen ble lansert i Norge på Safer Internet Day i februar 2014 og er støttet av Barne- og likestillingsdepartementet. Kampanjen består av en kampanjekomite bestående av ni frivillige organisasjoner og et åpent ungdomsnettverk for organisasjoner og enkeltpersoner som støtter kampanjens formål.

Kampanjekomiteen består per januar 2017 av: Den norske helsingforskomiteen, Det Europeiske Wergelandsenteret, Redd barna, Antirasistisk senter, Europeisk Ungdom, Norges handikapforbund Oslo, Røde kors ungdom, Landsforeningen mot rasisme og Skeiv Verden.

Kampanjen er en del av den europeiske No Hate Speech Movement, en bevegelse startet av Europarådets ungdomsavdeling i 2013 og har i dag kampanjekomiteer i over 40 land. For mer informasjon om den Europeiske No Hate Speech / Stopp hatpratbevegelsen besøk www.nohatespeechmovement.org

For mer informasjon om bakgrunnen for kampanjen, besøk kampanjekoordineringssiden nohate.ext.coe.int/

 

Vi får støtte fra: